Marshallprotokollen (Norsk oversettelse)

Dette dokumentet er en oppsummering av sentrale problemstillinger knyttet til Marshallprotokollen, særlig egnet for leger. Mange av emnene som dekkes her er gjennomgått i større dybde andre steder på denne nettsiden.

• Vitamin D-status og sykdom – forhastede konklusjoner? – 2009 art. i Tidsskr Nor Legeforen av Inge A. Lindseth, Steinar Konradsen og Ingvild F. Meyer.
• MPKB.org – The Marshall Protokoll Knowledge Base inneholder linker til publiserte vitenskapelige artikler fra ARF samt artikler om hundrevis av temaer skrevet for en rekke målgrupper.
• MarshallProtocol.com – Dette nettstedet hjelper pasienter og leger til bedre forstå Marshallprotokollen. MarshallProtocol.com er åpen for nye pasienter gjennom invitasjon og inneholder pasientenes symptomrapporter og diskusjoner rundt teoriene til Trevor Marshall. Helsepersonell oppfordres til å delta i Privatforumet for helsepersonell på MarshallProtocol.com, som helsepersonell kan få tilgang til ved forespørsel per e-post til Trevor Marshall. MarshallProtocol.com er moderert av professor Trevor Marshall, medlemmer av forskerteamet, og flere av pasientene selv.
• AutoimmunityResearch.org – På dette nettstedet kan man lære mer om stiftelsen som støtter Marshall-protokollen.
• Bacteriality.com - Amy Proals intervjuer med MP-pasienter, samt artikler om vitenskapen som ligger til grunn for protokollen.

Mens legen har ansvaret for pasientbehandling, er det pasientene i stor grad som styrer behandlingen i hverdagen. Uten pasientenes aktive deltakelse i egen behandling kan ikke Marshallprotokollen anbefales.

<relatedarticlesno> Science behind Marshall Pathogenesis, Science behind Marshall Protocol, Stages of illness and recovery </article>

Marshallprotokollen (MP) er navnet gitt til en behandling utarbeidet av professor Trevor Marshall. Den er basert på patogenesen han har foreslått for flere ulike kroniske sykdommer.

Marshall (og hans kolleger) arbeider ut i fra en hypotese om at kroniske inflammatoriske sykdommer, inkludert mange autoimmuneA condition or disease thought to arise from an overactive immune response of the body against substances and tissues normally present in the body sykdommer, er forårsaket av en metagenomisk bakterieflora, det vil si samfunn av flere ulike bakterier, hvorav mange av bakteriene finnes intracellulært. En nylig publisert artikkel beskriver denne patogenesen nærmere.¹⁾

Marshallprotokollen støttes av Autoimmunity Research FoundationNon-profit foundation dedicated to exploring a pathogenesis and therapy for chronic disease.. Behandlingen har vært tilgjengelig siden 2002 og har vært brukt ved en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer.

Et betydelig antall pasienter diagnostisert med sarkoidose, kronisk borreliainfeksjon, kronisk utmattelsessyndrom, uveitt, Hashimotos thyreoiditt, revmatisk artritt, fibromyalgi, diabetes, psoriasis, lupus (SLE), multippel sklerose, og pasienter med en rekke andre diagnoser viser lovende respons ved bruk av behandlingsprotokollen.

For å vurdere om en pasient vil ha nytte av behandlingen er en spesifikk diagnose mindre viktig enn den kliniske vurderingen som gjøres av helsepersonell som kjenner godt til behandlingen, resultatene fra en behandlingstest og vitamin D-blodprøver.²⁾

Ifølge Marshalls teorier er kronisk inflammatorisk sykdom karakterisert ved feilregulering av kjernereseptorer som kontrollerer det uspesifikke immunforsvaret. Vitamin D-reseptoren (VDRThe Vitamin D Receptor. A nuclear receptor located throughout the body that plays a key role in the innate immune response.), som transkriberer mange av kroppens antimikrobielle peptider (sammen med TLR2A receptor which is expressed on the surface of certain cells and recognizes native or foreign substances and passes on appropriate signals to the cell and/or the nervous system.), er et sentralt eksempel i så måte. I tillegg til at ulike mikroorganismer nedregulerer transkribsjonen av VDR i seg selv, kan også metabolitter laget av mikroorganismer blokkere reseptoren slik at den i mindre grad kan aktiveres. Inntatt/tilført vitamin D kan antakelig bremse aktiviteten til reseptoren på samme måte og dermed hindre kroppen fra å drepe mikroorganismer. Det er derfor unngåelse av inntatt vitamin D (i mat og kosttilskudd) er avgjørende for at det medfødte immunsystemet skal fungere korrekt mens pasientene er på MP.^{3) 4)}

På MP inntas olmesartanMedication taken regularly by patients on the Marshall Protocol for its ability to activate the Vitamin D Receptor. Also known by the trade name Benicar. medoksomil (Olmetec (norsk), Benicar, Olmecip) fire ganger daglig for å reaktivere Vitamin D-reseptoren, og derigjennom ta plassen fra bakterielle metabolitter som har blokkert reseptoren. Dette stoffet ble utviklet som en angiotensin II-reseptorblokker (ARBA drug which is an angiotensin receptor blocker. One of the ARBs is olmesartan (Benicar). Not all ARBs activate the Vitamin D Receptor.), men det har flere andre virkninger i kroppen når det brukes slik det gjøres på Marshallprotokollen: det vil si hyppigere inntak og i større doser. I tillegg til immunstimulering via VDR, reduserer Olmesartan også produksjonen av inflammatoriske cytokiner ved å hemme transkripsjonen av NF Kappa-B. Dette hemmer blant annet dannelsen av TNF-alfa, noe som bidrar til å beskytte organer fra virkningene av overdreven inflammasjon.

I tillegg kan flere bakteriostatiske antibiotika (lavdose og inntatt annenhver dag eller sjeldnere) brukes til å hjelpe et sterkt svekket immunforsvar med å drepe bakterier. Imidlertid er bruken av antibiotika de siden 2011 sterkt nedtonet og protokollen kan i dag regnes som en monoterapi, der antibiotika ikke inngår. Fire bakteriostatiske antibiotika: minocyclin (Minocyclin), clindamycin (Dalacin), sulfametoksazol-trimetoprim (Bactrim), og demeclocyclin (Declomycin) har blitt brukt til å svekke og angripe den systemiske bakteriefloraen. Minocyclin virker i tillegg direkte på en immunsuppressiv måte på PXR-kjernereseptoren, og dette kan være nyttig med hensyn til å gi varierende grad av immunopatologi i (for eksempel) en 48 timerssyklus.

Alvorlig syke pasienter kan utvikle fotosensitivitet under tilfriskningsprosessen slik at unngåelse av direkte og indirekte sollys kan være nødvendig. Pasienter kan ha behov for å beskytte øynene (solbriller av NOIRSpecial sunglasses worn by Marshall Protocol patients to block light.-kvalitet) fra skarpt lys for å hindre ytterligere skade på netthinnen og redusere nevrologiske symptomer som blant annet skyldes effekten av okulær 1,25-DPrimary biologically active vitamin D hormone. Activates the vitamin D nuclear receptor. Produced by hydroxylation of 25-D. Also known as 1,25-dihydroxycholecalciferol, 1,25-hydroxyvitamin D and calcitirol.-produksjon på hjernen. Noen pasienter opplever ikke noen betydelig fotosensitivitet under tilfriskningsprosessen, og de som gjør det finner det som regel mer håndterlig etter noen år på behandlingen.

<mainarticleno> Science behind immunopathology </article>

Når pasienter på MP dreper bakterier opplever de reaksjoner som kalles immunpatologi. Immunpatologi innebærer en økning i ens nåværende symptomer på Th1-betennelse, eller tilbakekomst av tidligere Th1- inflammatoriske symptomer, som hovedsakelig forårsakes av cytokiner generert av immunforsvaret og endotoksiner fra døende bakterier. Immunpatologien kan også gi seg utslag i nye symptomer eller unormale labverdier (for eksempel, forhøyet kreatinin, forhøyede leverenzymer, lavt antall hvite blodceller, osv.). Olmesartans aktivering av immunsystemet forsterker den subkliniske bakterielle betennelsen. Immunpatologi synes å være en nødvendig del av helbredelsesprosessen. Mengden immunpatolgi en pasient opplever på Marshallprotokollen (MP) er korrelert med sykdommens alvorlighetsgrad og bakteriell belastning. Pasienter som er mindre syke vil ha relativt mindre sterk immunpatologi.

Immunpatologi brukes noen ganger synonymt med “Jarisch-Herxheimer reaksjon” eller “herx.”

Mange MP-pasienter som har opplevd lengre perioder med immunpatologi har oppnådd betydelig bedring eller remisjon. Dette tjener til å bekrefte den konklusjon at immunpatologi er en nødvendig følge av bakteriell død, og er forløper til sykdommens reversering. MP er ikke unik i denne forbindelse. En rekke andre sykdommer og / eller behandlinger genererer immunpatolgi eller immunpatologi-lignende reaksjoner.^{5) 6) 7)}

Blodprøver og pasientens symptomregistrening kan brukes til å følge kliniske tegn på immunpatologi.

Marshallprotokollen har blitt brukt ved en rekke kroniske inflammasjonsykdommer. Gullstandarden for å vurdere om MP er egnet behandling for den enkelte er en terapeutisk test, - en kort test av Marshallprotokollen for å se om olmesartan medoksomil og eventuelt minocyclin genererer en immunpatologireaksjon. Resultatene fra en vitamin D-test er mindre definitiv, men kan også gi indikasjon på at MP kan være riktig behandling. For en automatisert tolkning av dine vitamin D-blodprøvesvar, se Vitamin D-kalkulator.

Andre pasientgrupper:

• gravide/ammende kvinner – Både olmesartan og minocyclin, de to viktigste medisinene på MP, er kontraindisert under graviditet og mens du ammer. Kvinner i fertil alder på MP må være påpasselige med å unngå graviditet.
• barn – Barn med ulike sykdommer og tilstander har blitt behandlet med MP. Det er mer enn et dusin i studiekohorten som tolererer behandlingen. FDA har nylig godkjent bruk av olmesartan for hypertensive barn i alderen 6-16 år.

Før oppstart av behandling bør leger og pasienter gjøre seg kjent med pre-MP sjekklisten, som gjennomgår medisiner, øyebeskyttelse, og mulige livsstilsmodifikasjoner som er nødvendig for effektiv og sikker behandling.

<mainarticleno> Safety warnings for the Marshall Protocol </article>

1. Noen pasienter med alvorlige former for sykdom kan utvikle sterke immunpatologireaksjoner som er vanskelig å kontrollere - Mens de fleste pasientene kan justere antibiotikadosen for å oppnå tolererbar immunopatologi, kan pasienter som er svært syke utvikle sterk immunpatologi som kan være vanskelig å kontrollere. Legene bør hjelpe deres pasienter til å bruke riktige strategier for håndtering av immunopatologi. At pasienten vet hvordan han eller hun skal håndtere MP på egenhånd vil tjene den enkelte pasient om en presserende situasjon skulle oppstå. Pasientene oppfordres også til å søke hjelp fra stiftelsens nettsider.
2. Azithromycin er ikke lenger ansett som trygge, selv i små mengder
3. Pasienter bør ikke ta nimesulide (Aulin / Mesulid / Nimed). Det kan føre til blødninger. Ett dødsfall har blitt rapportert ved bruk.
4. Pasienter bør ikke ta rivaroxaban (Xarelto). Det kan føre til blødninger.
5. For svært syke pasienter kan immunpatologien være fysisk og mentalt utfordrende - Støtte fra en kunnskapsrik lege og familie / venner blir av største betydning. Med mindre pasienten har god innsikt i IP og andre ulemper som måtte følge med behandlingen bør pasienten ikke starte behandlingen.

<mainarticleno> Ikke-MP-behandlinger </article>

Mens det finnes unntak, bør Marshallprotokollen (MP) ikke kombineres med andre protokoller, behandlinger eller kosttilskudd, spesielt de som er immunsuppressive eller immunmodulerende. Bruk av andre behandlinger mens man står på MP kan hindre framgangen på MP - eller være farlig for MP-pasienter.

For utålelige symptomer er visse palliative medisiner som sovemedisin, smertestillende medikamenter, og antidepressiva akseptable. Det anbefales generelt at MP-pasienter bruker laveste effektive dose av slike medisiner.

Det følgende er en oppsummering av vanlige medikamenter som har potensial til å forstyrre MP. En mer komplett liste over medisiner er tilgjengelig i Non-MP-behandlinger-artikkelen.

• antibakterielle midler - Sulfusalazene, Plaquenil og Methotrexat er antimetabolittantibiotika med virkningsmekanismer som ligner Bactrim og kan gi uønsket eller ukontrollert immunpatologi. De må være avsluttet før du starter MP.
• antibiotika - Olmesartan potenserer sterkt virkningen av mange antibiotika. Av denne grunn kan alvorlig eller livstruende immunpatologireaksjoner oppstå hvis ikke-MP-antibiotika er foreskrevet. Olmesartan beskytter vitale organer fra såkalt cytokinstorm, og medikamentet må derfor ikke seponeres brått for svært syke pasienter og/eller i perioder der IP er høy. Hvis det er behov for en ikke-MP antibiotikatype ved en akutt infeksjon, følg instruksjonene i Anvisning for akuttmedisinsk helsepersonell.
• antikoagulanter - Olmesartan kan i stor grad påvirke behovet for antikoagulerende behandling. Det er helt nødvendig å følge nøye med enhver pasient på antikoagulasjonsmidler.
• soppdrepende midler - Legemidler som Diflucan og Lamisil er kjent for å forstyrre vitamin D-metabolismen og er generelt kontraindisert.
• antivirale midler - Antivirale midler kan ha dyptgripende virkninger på immunsystemet så vel som en rekke alvorlige bivirkninger. Rutinemessig bruk er generelt kontraindisert for MP-pasienter.
• bisfosfonater - Kan føre til kalsiumdeponering i bløtdelsvev, redusert organfunksjon og mulig osteonekrose i kjeven.
• kalsiumtilskudd - Bør unngås ved hyperkalsuri eller hyperkalsemi. De uten disse tilstandene bør generelt innta 1000-1500 mg kalsium daglig, fortrinnsvis fra hele matvarer, men hvis dette ikke er mulig, er kalsiumtilskudd uten vitamin D akseptable.
• kortikosteroider - Terapien vil ikke være effektiv når kortikosteroider undertrykker immunsystemet. Begynn eller fortsette den gradvise avvenningsprosessen ved hjelp av palliasjon fra olmesartan. ACTH- og kortisolproduksjonen kan overvåkes for å vurdere binyrefunksjon.
• diuretika - Noen diuretika inklusive tiazider er kontraindisert for MP-pasienter. Hvis en vanndrivende medisin er nødvendig, er Lasix foretrukket.
• folsyre (resept eller over skranke) - Folsyre gjør det lettere for bakterier å kopiere og lage nytt DNA. En balansert diett vil i de fleste tilfeller gi tilstrekkelig folsyre.
• hormonell substitusjonsbehandling (f.eks progesteron, østrogen og testosteron) - Fordi hormonelle tilskudd kan forstyrre aktiviteten til mange av kjernereseptorene, er hormonell behandling kontraindisert. Men under visse omstendigheter, kan pasienter fortsette østrogenbehandling, til de er i stand til å avvennes fra det. Se artikkel om hormonell substitusjonsbehandling.
• interferon - Interferonbehandling er immunsuppressivt,og reduserer både antaller cytokiner og immunceller.
• intravenøs immunglobulin (IVIG) - IVIG hentes fra blodet til flere enn hundre tilsynelatende friske individer. Det er en betydelig sannsynlighet for mikrober fra disse menneskene kan overføres til pasienten.
• statiner - Statiner har en rekke dokumenterte negative bivirkninger og har vist seg å forverre visse former for kronisk sykdom. Noen konkurrerer med andre ligander mht å binde seg til Vitamin D-reseptoren. De er kontraindisert.
• thyroid kosttilskudd - Behov for slike tilskudd kan endres i løpet av en dag eller når en står på olmesartan alene. Følg skjoldbruskkjertelfunksjonen nøye og nedjuster nivået på skjoldbruskkjerteltilskudd etter behov.
• TNF-alfablokkere - tumor nekrose faktor-alfa eller TNF-alfa er et cytokin som er avgjørende for effektiv immunovervåking. Anti-TNF-legemidler, også kjent som TNF-alfa-blokkere, er medikamenter som påvirker kroppens produksjon av TNF-alfa. Mens olmesartan også reduserer nivået av TNF-alfa, gjør den det ved å blokkere selve produksjonen av stoffet, snarere enn å hemme frittflytende TNF-alfa etter at cytokinet er produsert.

<mainarticleno> Mat og drikke </article>

Pasienter på MP må unngå all mat og drikke som inneholder ekstra vitamin D eller høye nivåer av naturlig forekommende vitamin D. MP-pasienter må unngå mat og drikke med høyt innhold av klorogensyre, særlig kaffe og konsentrert juice, samt kosttilskudd som inneholder folat. Et lav-karbohydratkosthold anbefales for MP pasienter, men er ikke absolutt nødvendig. Spesielle ernæringsmessige ubalanser bør i noen tilfeller korrigeres, men dette krever god forståelse av helsepersonell både med hensyn til MP og de ernæringsmessige behovene til kroppen.

<mainarticleno> Fotosensitivitet </article>

Unormal lysømfintlighet betegnes også som fotosensitivitet. Med hensyn til MP er den egentlige årsaken til fotosensitivitet sykdomsprosessen - ikke selve behandlingen. En lysfølsom persons eksponering for naturlige eller sterke, kunstige lyskilder kan føre til oppbluss av symptomer.

Fotosensitivitet kan oppstå enten ved at huden blir eksponert for naturlig lys eller at øynene er utsatt for enten naturlig eller kunstig lys. Noen ganger kan en reaksjon på lys være momentan. Fotosensitivitetsymptomer kan oppstå umiddelbart etter eksponering eller begynner en til tre dager senere, noen ganger kan symptomene vedvare fem dager eller mer. Mengden akseptabel lyseksponering for en MP-pasient er basert på individuelle reaksjoner på lys.

Personer som er lysømfintlige før oppstart av MP vil trolig bli mer lysfølsomme når de starter på MP. Personer som ikke har noen tegn til fotosensitivitet kan bli lysfølsomme på MP. Personer med begrensede inflammatoriske symptomer (som tyder på mindre utviklet sykdom) vil generelt tåle mer lyseksponering på MP. Det finnes ingen sikker måte å vite på forhånd nøyaktig hvor lysfølsom en person vil bli på MP. Først etter et individ har begynt behandlingen kan graden av fotosensitivitet vurderes.

Pasienter på MP har ofte nytte av å bruke spesielle solbriller (NOIR-kvalitet) som blokkerer et bredt spekter av lys, og i mange tilfeller er det nødvendig å dekke til så godt som all hud når du er i solen. Ytterligere retningslinjer er tilgjengelig i Knowledge Base-artikler om øyevern og hudbeskyttelse.

Eksempel på immunopathologyA temporary increase in disease symptoms experienced by Marshall Protocol patients that results from the release of cytokines and endotoxins as disease-causing bacteria are killed. – Pasienter på MP, slik som denne 50-år gamle mannen med Bekhterevs sykdom, har en tendens til å oppleve midlertidig økning i markører for betennelse. ⁸⁾

<mainarticleno> Blodprøver </article>

De fleste pasienter på MP opplever midlertidige, men forventede økninger i ulike markører for sykdomsgrad og inflammasjon som er forenlig med en immunopatologisk respons. Det er nyttig, men ikke absolutt nødvendig, å gjøre differensialtelling av lymfocytter, C-reaktivt protein, urinstoff, kreatinin, alkalisk fosfatase, autoantistoffer og serum ACE for å følge den systemiske inflammasjonen. Legen kan vurdere nyrefunksjonen ved å måle kreatinin eller urinstoff og måle andre indikatorer som er spesifikke for hver pasient for å få utgangsverider og retestverdier etter behov. Noen stoffer i blod - særlig hemoglobin, hematokrit, estimert GFR, kreatinin og urinstoff - kan bli forbigående unormale på grunn av immunopatologireaksjoner helt til betennelsen forsvinner.

For eksempel betyr ikke høyere enn vanlig urinstoff og kreatinin at olmesartan bør seponeres, men er et tegn på at immunopatologi har oppstått i nyrene eller andre nærliggende organer. I de fleste tilfeller hvor leger har akseptert at slike metabolitter kan være midlertidig utenfor normalområdet, har urinstoff og kreatinin returnert til lavere og normale nivåer etter hvert som bakteriell død i nyrene avtar. Vi kjenner ikke til at noen, så lenge de har holdt seg på Olmesartan, har hatt behov for dialyse i MP-kohorten.

Hvis disse markørene ligger svært langt utenfor normalområdet i mer enn noen måneder, kan det være lurt å bruke en eller flere metoder for å senke immunopatologinivået.

<relatedarticleno> Vitamin D-prøveinstruksjoner </article>

Det er to viktige vitamin D-metabolitter:

• 1,25-dihydroksyvitamin D (1,25-D) - Høye nivåer av det aktive vitamin D-hormonet antyder en pågående kronisk betennelsessykdom⁹⁾. Normale nivåer av dette hormonet betyr ikke at en pasient ikke vil kunne ha nytte av behandlingen. Noe av grunnen til dette er at behandling som for eksempel TNF-alfablokkere, samt andre (ukjente) medikamenter og behandlinger kan påvirke 1,25-D-nivåene.
• 25-hydroksyvitamin D (25-DThe vitamin D metabolite widely (and erroneously) considered best indicator of vitamin D "deficiency." Inactivates the Vitamin D Nuclear Receptor. Produced by hydroxylation of vitamin D3 in the liver.) - 25-D er et secosteroid med mulige immundempende effekter,¹⁰⁾. Av denne grunn må pasienter på MP begrense inntaket av vitamin D fra mat og tilskudd for å redusere deres 25-D til det terapeutiske område: ved eller under 30 nmol / l. 25-D-nivåene bør testes hver 6.-12. måned. Vær oppmerksom på at i det 25-D nivåene faller kan immunopatologien øke, noen ganger dramatisk.

Hvis vitamin D-metabolitt-verdiene ikke indikerer Th1-inflammasjon, men klinisk observasjon tilsier noe annet, bør en kort behandlingsperiode med MP (1 til 2 måneder) bli brukt som en terapeutisk test. En lengre periode kan være nødvendig hvis 25-D fortsatt er høy, da en terapeutisk test ofte ikke er effektiv med mindre 25-D nivået faller under 30 nmol / l.

Bruk Vitamin D-metabolittkalkulatoren for veiledning i tolkning av vitamin D-verdier.

<mainarticleno> Low blood pressure and dizziness </article>

Den primære indikasjon for olmesartan (Olmetec) er å gi en lett blodtrykksreduksjon. Som man kan se fra FDAs medikamentomtale for Benicar (Olmetec), er doseresponskurven for olmesartan asymptotisk: stadig høyere doser av olmesartan gir stadig mindre nedgang i blodtrykket. For eksempel, forskjellen mellom 40 mg og 80 mg of olmesartan resulterer i en nedgang på ikke mer enn 1 mm Hg.

Det er viktig å forstå at olmesartans effekt på blodtrykket er begrenset hvis vi skal forstå at en nedgang i systolisk trykk som er større enn 15 mm Hg kvikksølv ikke utelukkende kan skyldes olmesartans blodtrykksreduserende effekt, men også kan skyldes selve sykdoms- og tilfriskningsprosessen.

Den omfattende ødeleggelse av bakterier og menneskelige celler infisert av bakterier kan senke blodtrykket. Selv om det ikke gjelder alle bakterielle arter er det slik at når bakterier dør , frigjøres endotoksiner fra bakteriene,¹¹⁾ Dette kan føre til et kraftig fall i blodtrykket.¹²⁾

Hvis en pasient lider av lavt blodtrykk før MP, vil blodtrykket ofte bli enda lavere (lavere enn forventet ved normal bruk av olmesartan) som et symptom på immunopatologi mens pasienten er på MP. I disse tilfellene har vi sett at pasienter som forblir på samme dose av Olmetec oppnår et normalisert blodtrykk etter hvert som immunopatologien avtar.

Medisiner som øker blodtrykket, slik som fludrokortison og dopamin, er kontraindisert, både fordi de ikke ville hatt noe effekt med hensyn til å bremse bakteriell død og fordi de kan ha skadelige effekter på immunsystemet.

<relatedarticlesno> Science behind olmesartan (Benicar), Benefits of olmesartan for patients with kidney disease, Olmesartan safety </article>

Med hensyn til MP har olmesartan to primære virkninger: det reduserer betennelse ved å blokkere Nukleærfaktor-kappaB-veien, og det er en agonist til Vitamin D Reseptoren (VDR). I egenskap av å være VDR-agonist aktiverer olmesartan det uspesifikke immunforsvaret. Forskning støtter sikkerheten av å bruke MP-anbefalte doser. Olmesartan har minimale interaksjoner med andre legemidler og er en av de sikreste legemidler på markedet.

Halveringstiden til olmesartan er rapportert å være 13 timer. Dette skulle tilsi at stoffet er aktivt i denne perioden, men vi har imidlertid funnet at olmesartan er mest effektivt når det gis hver 4.-6. time, og minimum hver 8. time. Dette kan skyldes det faktum at noen intracellulære infeksjoner (spesielt Shigella), oppregulerer aktiviteten av kaspaser, som er proteaser som bryter ned VDR.¹³⁾ Når VDR er brutt i stykker av kaspaser, er det svært sannsynlig at noen ligander bundet til det (for eksempel olmesartan) ville forbli bundet til fragmenter av VDR. Derfor vil en VDR-agonist være effektiv over kortere perioder hos pasienter med infiserte celler.

U.S. Food and Drug Administration har ikke satt noen sikker grense for olmesartanmedoksomil (Benicar/Olmetec), ettersom det hittil ikke har blitt observert noen dose-relaterte bivirkninger. Etter at olmesartan kom i salg har FDAs registrering av bivirkninger vist at det er et av de sikreste medikamenter på markedet. Merk at dette ikke gjelder kombinasjonsmedisiner, for eksempel Benicar HCT (Olmetec Comp), som inneholder et tiaziddiuretika og er skadelig, og bør aldri brukes med et MP-doseringsregime.

Medikamentomtalen for olmesartanmedoksomil forteller at stoffet er godt tolerert. Bivirkningene var omtrent lik det som opplevdes av placebogruppen. Uønskede hendelser var i alminnelighet “milde, forbigående og ikke relatert til dose.” Hyppigheten av uønskede hendelser hadde heller ingen forbindelse med dosen olmesartan.

En studie fra 2001 publisert i Journal of Pharmacology ble olmesartan funnet å være trygt og godt tolerert ved doser på opptil 160 mg/dag (160 mg/dag er standarddosen på MP).¹⁴⁾

I placebo-kontrollerte studier var den eneste bivirkningen som skjedde i mer enn 1 prosent av olmesartan-behandlede pasienter vs placebo-behandlede pasienter svimmelhet (3 prosent versus 1 prosent).¹⁵⁾

Den aktuelle Knowledge Base-artikkelen vurderer sikkerhetsprofilen til olmesartan/Benicar i større detalj.

<relatedarticlesno> Science behind Marshall Protocol antibiotics, Pulsed low-dose antibiotics, Safety of Marshall Protocol antibiotics </article>

Antibiotika er ikke lenger en obligatorisk del av protokollen, men kan brukes dersom behandlende lege vurderer det som hensiktsmessig.

1. Test vitamin D-metabolitter - Følg vitamin D-metabolittmåleinstruksjonene.
2. Begrens vitamin D-inntaket - Pasientene må begrense alle kosttilskudd og mat med høyt vitamin D. Det anbefales i løpet av behandlingen å redusere 25-D-nivået til det terapeutiske målet på maksimum 30 nmol/l. 25-D-nivået sjekkes regelmessig for å påse at 25-D synker mot den nedre delen av det terapeutiske området. Mange MP-pasienter har hatt 25-D under 12 nmol/l i mange år, uten noen negativ effekt.
3. For pasienter som tar kortikosteroider, start med olmesartan - Kortikosteroider er kontraindisert for MP-pasienter. Før avvenning fra disse medikamentene, bør pasientene først begynne med olmesartan (se nedenfor), som i stor grad kan lindre avvenningssymptomene og bidra til at pasienten klarer seg uten kortikosteroider. Det anbefales at olmesartan startes en uke eller to før du begynner å avvenne. Se avvenningsretningslinjer for detaljerte instruksjoner.
4. Avslutt eller start å gjøre en gradvis nedtrapping av kontraindisert behandling
5. Om nødvendig, unngå lys - Dersom det er nødvendig for å unngå symptomer på fotosensitivitet, bør pasienter unngå utelys. Også innendørslys bør dempes så mye som mulig med tykke gardiner eller persienner. Man bør òg dekke seg til på kroppen når man begir seg ut på dagtid.
6. Initsier olmesartanbehandling - Start behandlingen ved forskrivning av 40 mg ren olmesartanmedoksomil hver sjette time (f.eks: kl 6, kl 12, kl 18 og midnatt) for å avbryte den inflammatoriske syklusen og redusere alvorlighetsgraden av potensiell immunopatologi. Våre observasjoner tyder på at olmesartanmedoksomil er den eneste angiotensinreseptorblokkeren (ARB) som aktiverer pasientens uspesifikke immunforsvar. “Ingen erstatninger” skal være skrevet på resepten. Unngå kombinasjonsformulering som Benicar hydroklortiazid (Benicar HCT). Fordi pasientene ofte begynner å føle seg verre på avtagende lys og / eller fallende vitamin D, bør olmesartan forskrives samtidig som denne avvenningen pågår. Olmesartan kan dempe eventuell immunopatologi som oppstår mens 25-D-nivåene er synkende. Pasienter bør ha flere ukers tilgang på olmesartan i reserve til bruk i tilfelle det er nødvendig å behandle utålelig immunopatologi.
7. Vent til pasienten er stabilisert på olmesartan - Det tar vanligvis en måned eller to før man er stabilisert med hensyn til symptomer når man står på olmesartan alene. Noen pasienter kan trenge mer tid. Avhengig av pasientens bakterielle belastning og en rekke andre faktorer vil noen i starten føle seg bedre på olmesartan, noen verre, og noen ikke oppleve noen endring. Alle tre reaksjoner er normale. En ufullstendig liste over typisk immunopathologisymptomer inkluderer: depresjon, irritabilitet, mani, paranoia, tretthet, muskelsvakhet, utslett, hodepine, fotosensitivitet, smerter overalt, nummenhet, kvalme, diaré, forstoppelse, ringing i ørene, tannverk, bihuleubahag, nasal tetthetsfølelse, feber/frysninger, influensaliknende symptomer, verk, hoste, søvnforstyrrelser og “hjerne-tåke”.
8. Plutselige økninger i immunopatologiske reaksjoner kan forekomme når som helst som immunresponser. Pasienter bør gjøre seg kjent med håndtering av immunpatologi. Responsen kan også nødvendiggjøre å redusere eller midlertidig stoppe noen eller alle antibiotika for en lengre periode. Dette er ikke uvanlig, og bør ikke betraktes som et tilbakeslag, men heller som et tegn på fremskritt ettersom det vanligvis signaliserer en mer robust immunrespons.

<mainarticleno> Håndtere immunpatologi </article>

Pasientenes mål mens man behandles på MP bør være å opprettholde tolererbar immunpatologi. I tilfeller der IP er blitt ikke-tolererbar, er ulike strategier mulige, inkludert:

• Ta lavere doser av antibiotika - Vanligvis er reduksjon eller seponering av ett eller flere antibiotika den mest effektive måten å håndtere immunpatologi. Mange pasienter opplever at når deres kjernereseptorfunksjon stabiliseres, blir deres immunforsvar mer aktivt og deres immunpatologi kan øke. Når dette skjer må de kanskje redusere eller stoppe antibiotika og gå på olmesartan alene. Dette skjer som et resultat av bedre immunforsvar og er ikke et tegn på at en pasient er blitt “verre.” Merk at ved å stoppe minocyclin (eller andre antibiotika for den saks skyld) kan noen pasienter rapportere om flere symptomer, ikke mindre.
• Juster olmesartan (Olmetec) - Avhengig av hvilke av olmesartans to viktigste egenskaper en pasient opplever sterkest i løpet av en bestemt periode med behandling kan man vekselvis øke eller redusere dosen for å styre immunpatologien. For noen kan det å ta 20 mg olmesartan sublingulært (under tungen) gi umiddelbar lindring.
• Hyppigere minocyclin - Hvis minocyclin ikke tas pulsert og tas oftere, for eksempel hver 24. time, kan det bidra til å redusere symptomer på immunpatologi.
• Ta palliativ medisin - En rekke symptom-spesifikke palliative medisiner kan brukes ved utolererbar immunpatologi.

Merk at tre former for IP er spesielt livstruende og må håndteres med stor aktsomhet: hjertestansimmunpatologi, nevrologisk immunpatologi, og pustebesvær. Pasienter som er bekymret for noen av disse eller andre symptomer bør ikke nøle med å ringe lege.

<mainarticleno> Notat for akuttmedisinsk personell </article>

ARF har utarbeidet en Instruksjon for akuttmedisinsk personell som behandler en Marshallprotokollpasient. Viktige poenger fra dette dokumentet omfatter det følgende:

• Ikke stopp olmesartanadiminstreringen - I en kritisk situasjon er det viktig å fortsette med olmesartan, selv om pasienten er hypotensiv. Brå seponering kan være livstruende. I tillegg til standard akuttmedisinske prosedyrer, er det viktig å fortsette oral olmesartan i en dose på 40 mg hver fjerde time, med 20 mg under tungen alt etter situasjonen, inntil symptomene avtar - selv om en nasogastrisk slange skulle være nødvendig. Hvis blodtrykket er svært lav (gjennomsnittlig arterietrykk <55), fortsett olmesartan som ovenfor og øk væskevolumet med isotont saltvann eller “SAG”.
• antibiotika - Vi fraråder på det sterkeste å bruke MP-antibiotika mot en akutt infeksjon. Med mindre pasienter har nådd et sent stadium av behandlingen vil høye doser av MP-antibiotika kunne har potensial til å øke immunpatologien. Flouroquinolonantibiotika er generelt tolerert selv om tilfeller av seneskader er rapportert. Pasienten rådes til å lese om bivirkninger i pakningsvedlegget. Cefalosporiner, cefotoksamin, og makrolidantibiotikumet claritromycin, tolereres vanligvis godt.
• kortikosteroider - Ikke gi kortikosteroider i noen form,verken injisert, inhalert,oralt eller i.v., da de vil kunne føre til metabolsk ustabilitet.
• adrenalin eller noradrenalin - Bivirkninger kan oppstå hvis adrenalin eller noradrenalin blir brukt til å øke blodtrykket. Bruk adrenalin og noradrenalin kun for hjertestans. Lokalanestetika som inneholder adrenalin kan føre til bivirkninger (takykardi, psykose), og adrenalin kan hindre anestesi.

For detaljer om disse anbefalingene, se i Notat for akuttmedisinsk personell.

I en nødsituasjon kan legene ringe Trevor Marshall på 1-805-492-3693.

<mainarticleno> Length of the Protocol </article>

Tiden det tar å gjennomføre Marshallprotokollen (MP) er avhengig av en rekke faktorer, inkludert sykdommens alvorlighetsgrad, mengden fibrose, subklinisk inflammasjon, nyrefunksjonen, og personlige preferanser med hensyn til å forbli på MP.

Mens noen som er veldig syke kan forvente at det tar fem år eller mer å gjennomføre MP, er det ingen måte å vite sikkert hvor lenge behandlingen vil ta. På grunn av beskaffenheten til immunpatologien, vil følelse av velvære og blodmarkører for sykdommen ha en tendens til å være variabel på kort sikt og bli bedre på lang sikt. På grunn av infeksjonens beskaffenhet, vil ulike symptomer bedres i ulike hastigheter.

Så lenge man reagerer på antibiotika med symptomer som øker og avtar indikerer det at bakteriedrap fortsatt pågår.

Merk at det ikke er noe krav om at pasienter skal nå maksimal dosering for alle antibiotika eller gjør alle antibiotikakombinasjoner for å gjennomføre protokollen. I mange tilfeller kan pasienter få betydelige fremskritt på olmesartan (Olmetec) alene på grunn av at kroppens egne antimikrobielle peptider produseres. Det anbefales imidlertid å holde seg på protokollen inntil man har prøvd alle antibiotikakombinasjonene og ikke lenger opplever immunpatologireaksjoner.

I stor grad kan pasienter som har fullført Marshallprotokollen vende tilbake til et normalt liv med følgende modifikasjoner:

• inntak av vitamin D - MP-pasienter er frie til å spise fisk som naturlig inneholder vitamin D. Likevel blir pasientene oppfordret til ikke å innta noen matvarer som er beriket med ekstra vitamin D.

lys - Selv om solbading ikke er anbefalt, kan de som er ferdig med behandlingen velge å eksponere sine øyne og hud til å økende mengder av lys. Men vær forsiktig ; noen pasienter i senere stadier av behandlingen kan oppleve en Femtestadie-reaksjon når de utsettes for for mye lys. For å begrense muligheten for en alvorlig immunpatologisk reaksjon, bør pasienten alltid øke lyseksponering (og trening) gradvis. Vær også oppmerksom på at noen ganger kommer økningen i symptomer en eller to dager etter eksponering og kan vare i flere dager eller enda lengre.

• antibiotika - I senere stadier av MP er immunsystemet selvdrevet og kan utrydde bakterier uten hjelp av antibiotika. Det er imidlertid ingen skade i å gjennomføre et par uker med MP-antibiotika som en årlig kontroll for å se om dette gir immunpatologi.
• olmesartan (Olmetec) - I senere stadier av MP fungerer Vitamin D Reseptoren (som kontrollerer det uspesifikke immunsystemet) bra igjen og kan aktiveres tilstrekkelig uten hjelp fra olmesartan. Imidlertid er olmesartan viktig med hensyn til å dempe symptomer og beskytte organer fra systemisk immunpatologi.
• laboratorietester - Ulike tester er ventet å komme innenfor normalområdet:
  • retur av ACE, CRP, triglyserider, ALP til nedre del av normalområdet
  • Økning i % lymfocytter, tilbake til det normale området
  • 1,25-D på 62,5-87,5 nmol/l målt over et seks måneders intervall
  • tegn på inflammasjon på CT og MR

<relatedarticleno> Tar en pause fra Marshall-protokollen </article>

Hvor lang tid det tar før antibiotika ikke lenger gir immunpatologi varierer. Avgjørende faktorer er hvor lenge antibiotika blir værende i kroppen. På grunn av sin uvanlige lange halveringstid, kan zithromax forbli i vev i en måned eller mer. I tillegg er den antibiotikauavhengige funksjonen til immunsystemet en viktig faktor. Noen pasienter kan oppleve at deres immunforsvar er relativt mer aktivt på grunn av kroppens økte egenproduksjon av antimikrobielle peptider. Dermed tar det lenger tid før immunpatologien reduseres. Hvis pasienten stopper antibiotika for det formål å minimere immunopatologien, kan det i noen tilfeller være å foretrekke å holde seg på enten 100 mg minocyclin hver annen dag, eller ta det daglige for å oppnå palliativ effekt (hvorav mange av disse effektene kommer av påvirkningen på PXR kjernereseptor, se Bioessay¹⁶⁾, figur 1).

Når både antibiotika og olmesartan skal seponeres, bør pasientene først seponere sine antibiotika som beskrevet ovenfor. Om nødvendig, bør olmesartan seponeres gradvis over flere uker, kun etter at antibiotika har blitt seponert. Merk at immunforsvaret kan være aktivert en tid etter seponering av olmesartan.

Et alternativ ved seponering av olmesartan er å veksle over til et annet ARB, valsartan (Diovan), 80 mg hver 6. time (80 mg er en fjerdedel av en 320mg Diovantablett). Pasienten reduserer olmesartandosen (f.eks, fra 40 mg til 30 mg til 20 mg to 10mg til 0mg), og øker samtidig gradvis valsartan (for eksempel 0mg til 20 mg to 40 mg til 60mg to 80 mg). Den tiden organbeskyttelsen fra valsartan vil være nødvendig avhenger av hvor lang tid det tar før immunsystemaktiveringen reduseres til “normale” nivåer. Denne ARBen aktiverer ikke immunforsvaret, men beskytter organer og gir litt lindring. Pasienten kan bli avvent i løpet av 2 til 3 dager.

Pasienter som slutter med olmesartan utsetter helbredelsesprosessen.

http://balderklinikken.no/artikler/137/article/item/null (Artikkel av Inge Lindseth om hvilke rolle gener spiller for sykdom)

to Sikkerhetshensyn (Safety Considerations)

added 4. “Pasienter bør ikke ta rivaroxaban (Xarelto). Det kan føre til blødninger.” –Sallie Q May15

added 3. “Pasienter bør ikke ta nimesulide (Aulin / Mesulid / Nimed). Det kan føre til blødninger. Ett dødsfall har blitt rapportert ved bruk.” –Sallie Q …soon after that death occurred